Åh steike for noen travle måneder jeg har hatt nå. Jeg har ikke engang blogget på evigheter, noe jeg elsker. Har ikke hatt NOE tid til overs utenom praksis og skole siden året begynte.
Men nå er praksis over, og eg e lykkelig for det. Eg kjenner en energi eg ikke har kjent på lenge. Det har vært to harde måneder, skal ikke legge sjul på det. Noen sier praksis er "no problem", "chill".. eg sier det motsatte. Uten å si for mye, så kan eg være ærlig på at jeg ikke var så heldig med veileder i praksis. Vi kom ikke HELT overens. Men det er en erfaring det og. Det har gått i ett med logger, oppgaver, framføringer, evalueringer, observasjoner, læresituasjoner, studiekrav osv osv. Det har ikke bare vært å stå opp halv seks for å møte opp i praksis og komme hjem halv fem og sove. Det har vært lesing og hardt arbeid på ettermiddagene og de helgene jeg ikke har hatt besøk. Det har gått I ETT.. Men jeg har bestått, to måneder er ferdig, og jeg klarte å komme meg gjennom det. Så sliten tror jeg ikke jeg har vært før, men ferdig er jeg, og nå lader jeg opp til skolebenken igjen=).
Selv om praksis har vært slitsomt, og at jeg ikke var helt heldig med plasseringen, så har jeg lært mye av det også. Jeg har sittet meg mye inn i etikken bak sykepleien, og yrkesetiske retningslinjer jeg som sykepleier faktisk er pliktig til å følge. Mest fordi jeg har observert en del ting som har fått meg til å gå så mye inn i det, for å vite hva som er rett og galt, bra og dårlig, med en faglig begrunnelse. Jeg har bare vært student, så det er ikke rom for så mange meninger enda, men jeg har lov å reflektere og notere for meg selv. Jeg har i hvert fall blitt mer obs på hvordan jeg skal bli som sykepleier. Jeg har hatt det SÅ fint med primærpasienten min. I forige uke tok jeg henne med på lokalsenteret i asker, hvor vi kjøpte sko til henne, gikk på kafe, kjøpte blomster og rett og slett bare koste oss en dag vekke fra heimen. Jeg har fått masse respons fra pasienten at det er av stor betydning for henne å ha meg der på sykehjemmet i disse månedene. Jeg har gitt henne en oppmerksomhet INGEN andre pleiere har tid til. Jeg har vært student, og har hatt tid til å sitte med henne, lytte til henne, trene med henne osv. Hver pasient skulle til en hver tid hatt det slik. Desverre er det ikke sånn i helsevesenet i dag, men i en ideel verden, så hadde det vært bra=).
Nå er jeg i hvert fall godt tilbake på skolebenken, og anatomi lesingen begynner allerede denne uken og fram mot eksamen i mai. Tiden går fort vettu.. Har litt panikk. Er ikke akkurat noe puggemenneske, og er MYE å pugge.. noen som har en god lesestrategi? DO tell...
Skal bli litt mer blogging framover nå når praksis er over. Er mye å gjøre nå også, men er mer fri igjen til å jobbe når jeg vil, og ta pause når jeg vil, noe som er litt farlig, men men=)..
