Jeg har litt morsomme nattehistorier å fortelle om. Tydeligvis gjør vi rare ting i søvne.
Vi sliter med å sovne om kvelden for tiden, så vi er ganske trøtte. Jeg snakker om oss begge, meg og Tonje. Vi må gryyy tidlig opp om morgenen, men tror du det vil si at vi sovner om kvelden da? Neida, så vi er kronisk trøtt for tiden.
Anyways, først en natt, så låg jeg og prøvde å sove, og rett før jeg sovnet hørte jeg plutselig Tonje si: "HÆ?? KEM?? skummel mann", og det var ganske høyt og, så sov hun videre. Jeg måtte stappe dynen i munnen for at hun ikke skulle våkne av latteren min, for DET var ganske uventet og morsomt. Så det tok en stund før jeg fikk sove mens hun sov godt=).
Ikke mange netter etterpå ligger jeg og ler høyt i søvne. Jeg våkner av at Tonje er litt småirritert som prøver å sove, og røsker meg i foten for å vekke meg. Jeg reiser meg raskt i sittende stilling som en refleks og ler for full hals ut i rommet. Tonje spør meg hva som er så morsomt, og jeg kommer litt til meg selv og svarer at det vet jeg desverre ikke. Så jeg legger meg ned igjen, ler litt videre fordi jeg var i lattermodus ganske lenge, og så sovnet jeg igjen til slutt. Noen timer senere sto Tonje opp. Når hun kom ut fra badet våknet jeg brått i ett ganske godt humør og hoppet opp igjen i sittende stilling og sa "hei" med ett smil om munnen. Tonje såg spørrende på meg som pleier å være ett dovendyr om morgenen og spør hvorfor jeg er så glad. Jeg må ha drømt noe bra noe. Tror ikke jeg fikk sove igjen etterpå, for hadde så mye energi.
Dette var i forige uke, og siden det, har det ikke skjedd noe mer som vi vet om, men hadde vært morsomt å få med oss hvor mye vi egentlig gjør og sier i søvne:P. Nå i dag satt vi begge i sofaen og såg film, og jeg er jo konstant trøtt, så jeg sovnet under filmen uten at Tonje registrerte det. Og av og til når man sovner lett, så får kroppen en slags refleks og hopper til i det man skal til å sovne. Det skjedde med meg nå, jeg lettet bokstavelig talt fra sofaen og kvapp både meg selv og Tonje som trodde jeg var våken=).. haha, er sikkert mye morsommere for meg som ser det for meg.
I dag har vært den mest slacke dagen... vi har sett film, og så såg vi en film til, og ja, EN FILM TIL.. vår eneste aktivitet i dag var en tur på butikken. En så slapp dag har vi ikke hatt på lenge. Jo vi vasket jo leiligheten i dag også da, den skal vi ha. Var ute med studiejentene i går da, så ble en lang og ivrig kveld. Var kjempe koselig å se alle igjen siden vi er i forskjellige praksis plasser nå, og vi hadde det SÅ kjekt... Men deilig var det å ha en slapp dag i dag=). Nå må jeg forberede meg på å stå opp om seks timer fra nå av, og si hei til en ny og utfordrende uke i praksis..
Ha en fin uke folkens=)
søndag 16. januar 2011
lørdag 8. januar 2011
Oppsummering
En måned siden sist jeg blogget.. kjenner det klør i fingrene=)..
Nå er juleferien over, og back to reality.. Jeg har nettopp scrappet ett lerret å pynte stuen med og bollene (MED sjokolade) står i ovnen. Da sitter jeg meg godt til rette med kaffikoppen for å skrive ett innlegg=).
Jeg var veldig klar til å komme hjem i juleferien. Skuldrene senket seg når jeg trykket på send knappen på alle oppgavene. da visste jeg at jeg kunne slappe av og nyte god mat fra ett kjøleskap som alltid har mat, nyte varmen fra peisen, se familie og gode venner, jobbe og vite at jeg får penger.. det var bare veldig deilig. Jeg nøt det så mye at planene om å lese litt i julen gikk i dass:P.. Jeg jobbet mye, men jeg syns egentlig bare det vat kjekt å komme tilbake og se pasientene, og ikke minst trenger jeg penger.. Jeg fikk bearbeidet høsten og mitt nye liv i Oslo, og ble enig med meg selv at det har vært ett inntrykksfullt halv-år. Å flytte til Oslo har vært utfordrendre på mange måter, men med en positiv betydning=). Jeg har skrevet om inntrykkene mine i ett tidligere blogginnlegg, men nå ser jeg det mer i ettertid. Jeg har på en sunn måte måttet "gå ut av meg selv" og spørre: hvem er jeg egentlig? Hjemme i Bergen har jeg mine trygge rammen, jeg vet hvem jeg er, for jeg er jo Benedicte, alle vennene mine vet hvem jeg er, folk vet hva som er typisk meg, osv. Å komme til Oslo hvor jeg må "begynne på nytt", var interresant. Jeg måtte gå litt ut av meg selv, hvem er jeg? hvem presenterer jeg meg som? hva er jeg god til? hva kan jeg egentlig bidra meg når ingen rundt meg vet hva de kan bruke meg til? jeg må ta initiativ selv, jeg må være på hugget. er det forståelig hva jeg snakker om eller?=).. Jeg har hatt godt av det. Jeg tror jeg ble veldig chill hjemme, men nå lærer jeg utrolig mye om meg selv. Jeg ble litt usikker på meg selv i begynnelsen, siden jeg var litt forvirret, men nå begynner jeg å få beina godt på bakken og kjenner at jeg kommer mer selvsikker ut av det. Jeg har fått noen fantastisk venner til nå, og nettverket begynner å utvikle seg i mitt nye osloliv. Jeg har komt litt inn i studielivet, og begynner å like byen mer og mer.
Men jeg må innrømme at det var veeeeeldig godt å komme hjem til Bergen, til gode kjente, hvor jeg bare slappet heeelt av. Å alltid se kjente fjes på bussen (som aldri skjer i Oslo), å måtte stoppe hver 5 meter på senteret fordi jeg møter kjentsfolk, å være i Bergen igjen.. det var bare veldig deilig=). Jeg var litt trist når jeg måtte dra siste dagen. Ikke fordi jeg måtte til Oslo igjen, men mest fordi jeg hadde det så fint hjemme at det var hardt å innse at jeg måtte tilbake og rett i praksis.
Og praksisen er jo en egen historie i seg selv. Skal ikke si for mye om det her på bloggen. Hvis noen er nysgjerrig om det, kan dere heller spørre meg=).. Meeeeeen jeg prøver å se positivt på det=).. Jeg har fått en utrolig spennende primær pasient da, som jeg skal observere, bruke masse tid med og skrive oppgave om. Jeg gleder meg til å sitte meg inn i alle diagnosene hennes, og til å samtale masse med henne og se hva det gjør med henne at hun får så mye oppmerksomhet over 2 måneder. Jeg tror hun har vært ganske kjent i sin ungdomstid, skrevet en del bøker og artikler, og har vært en god sanger. Utrolig spennende å bruke tid med henne. Hun stråler opp når jeg kommer, så vi skal få det kjekt. og jeg tror det vil bety mye for henne også=).
En veldig kjedelig ting, er å stå opp halv seks, for å gå klokken seks, for å skifte mange busser og tog, og SÅ begynne kvart på åtte, være til kvart over tre, og komme hjem halv fem. Det blir lange dager, men tror månedene kommer til å gå fort også. Får bare litt panikk over alt jeg burde lære meg på disse to månedene, men hvor mye får jeg egentlig lest utenom liksom når dagene er så lange? helgene?
Marianne er reist tilbake til Australia nå, noe som gjør meg trist. Men tror hun vil få det veldig bra. Den jenten har jeg det så utrolig kjekt med, så kommer til å savne henne stort disse to årene.
DER var bollene ferdig og ny kaffi traktet. Jeg hører mye skryt her.. de var visst veldig god=) hihi..
Nei men jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive nå jeg, så jeg tror jeg gir meg for nå. Carol og Stine er på besøk, så hører rykter om at vi skal spille ligretto nå=).. Men jeg har mye på hjertet, så kommer sikkert til å skrive litt oftere framover=)..
Nå er juleferien over, og back to reality.. Jeg har nettopp scrappet ett lerret å pynte stuen med og bollene (MED sjokolade) står i ovnen. Da sitter jeg meg godt til rette med kaffikoppen for å skrive ett innlegg=).
Jeg var veldig klar til å komme hjem i juleferien. Skuldrene senket seg når jeg trykket på send knappen på alle oppgavene. da visste jeg at jeg kunne slappe av og nyte god mat fra ett kjøleskap som alltid har mat, nyte varmen fra peisen, se familie og gode venner, jobbe og vite at jeg får penger.. det var bare veldig deilig. Jeg nøt det så mye at planene om å lese litt i julen gikk i dass:P.. Jeg jobbet mye, men jeg syns egentlig bare det vat kjekt å komme tilbake og se pasientene, og ikke minst trenger jeg penger.. Jeg fikk bearbeidet høsten og mitt nye liv i Oslo, og ble enig med meg selv at det har vært ett inntrykksfullt halv-år. Å flytte til Oslo har vært utfordrendre på mange måter, men med en positiv betydning=). Jeg har skrevet om inntrykkene mine i ett tidligere blogginnlegg, men nå ser jeg det mer i ettertid. Jeg har på en sunn måte måttet "gå ut av meg selv" og spørre: hvem er jeg egentlig? Hjemme i Bergen har jeg mine trygge rammen, jeg vet hvem jeg er, for jeg er jo Benedicte, alle vennene mine vet hvem jeg er, folk vet hva som er typisk meg, osv. Å komme til Oslo hvor jeg må "begynne på nytt", var interresant. Jeg måtte gå litt ut av meg selv, hvem er jeg? hvem presenterer jeg meg som? hva er jeg god til? hva kan jeg egentlig bidra meg når ingen rundt meg vet hva de kan bruke meg til? jeg må ta initiativ selv, jeg må være på hugget. er det forståelig hva jeg snakker om eller?=).. Jeg har hatt godt av det. Jeg tror jeg ble veldig chill hjemme, men nå lærer jeg utrolig mye om meg selv. Jeg ble litt usikker på meg selv i begynnelsen, siden jeg var litt forvirret, men nå begynner jeg å få beina godt på bakken og kjenner at jeg kommer mer selvsikker ut av det. Jeg har fått noen fantastisk venner til nå, og nettverket begynner å utvikle seg i mitt nye osloliv. Jeg har komt litt inn i studielivet, og begynner å like byen mer og mer.
Men jeg må innrømme at det var veeeeeldig godt å komme hjem til Bergen, til gode kjente, hvor jeg bare slappet heeelt av. Å alltid se kjente fjes på bussen (som aldri skjer i Oslo), å måtte stoppe hver 5 meter på senteret fordi jeg møter kjentsfolk, å være i Bergen igjen.. det var bare veldig deilig=). Jeg var litt trist når jeg måtte dra siste dagen. Ikke fordi jeg måtte til Oslo igjen, men mest fordi jeg hadde det så fint hjemme at det var hardt å innse at jeg måtte tilbake og rett i praksis.
Og praksisen er jo en egen historie i seg selv. Skal ikke si for mye om det her på bloggen. Hvis noen er nysgjerrig om det, kan dere heller spørre meg=).. Meeeeeen jeg prøver å se positivt på det=).. Jeg har fått en utrolig spennende primær pasient da, som jeg skal observere, bruke masse tid med og skrive oppgave om. Jeg gleder meg til å sitte meg inn i alle diagnosene hennes, og til å samtale masse med henne og se hva det gjør med henne at hun får så mye oppmerksomhet over 2 måneder. Jeg tror hun har vært ganske kjent i sin ungdomstid, skrevet en del bøker og artikler, og har vært en god sanger. Utrolig spennende å bruke tid med henne. Hun stråler opp når jeg kommer, så vi skal få det kjekt. og jeg tror det vil bety mye for henne også=).
En veldig kjedelig ting, er å stå opp halv seks, for å gå klokken seks, for å skifte mange busser og tog, og SÅ begynne kvart på åtte, være til kvart over tre, og komme hjem halv fem. Det blir lange dager, men tror månedene kommer til å gå fort også. Får bare litt panikk over alt jeg burde lære meg på disse to månedene, men hvor mye får jeg egentlig lest utenom liksom når dagene er så lange? helgene?
Marianne er reist tilbake til Australia nå, noe som gjør meg trist. Men tror hun vil få det veldig bra. Den jenten har jeg det så utrolig kjekt med, så kommer til å savne henne stort disse to årene.
DER var bollene ferdig og ny kaffi traktet. Jeg hører mye skryt her.. de var visst veldig god=) hihi..
Nei men jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive nå jeg, så jeg tror jeg gir meg for nå. Carol og Stine er på besøk, så hører rykter om at vi skal spille ligretto nå=).. Men jeg har mye på hjertet, så kommer sikkert til å skrive litt oftere framover=)..
Abonner på:
Kommentarer (Atom)