Susanne flytter :(

På fredag var siste kvelden vi hadde med vår gode fine Susanne :(. Nå har vi bodd sammen siden april og hatt 8 fine måneder sammen. Nå reiser hun videre til London og skal bo der for å jobbe og følge drømmen sin =).. Jeg tror egentlig hun alltid har hatt litt britisk blod i seg, hehe. Jeg tror og håper hun får det super fint der borte. Hun kommer til å bli savnet, det blir litt rart å ikke ha henne rundt oss lenger. Savner henne allerede jeg og det har gått 1 dag.

Årets første julebord.

I går var jeg på innflyttingsfest hos Nora, og jeg spiste årets første pinnekjøtt. Nora hadde stelt fint i stand og pine meg laget julemiddag til oss, skikkelig sprekt altså.. Jeg var helt imponert. Det var kjempe koselig og vi spiste oss mere enn mett. I tillegg hadde vi skikkelig mye snop og digg etterpå og spilte party fantasi og såg på the julekalender =). Begynner å komme i julestemning nå ja. Dette var en veldig god kveld. Det var godt å se studiejentene igjen. Vi får ikke sett så mye til hverandre nå i praksis. Hverdagen er jammen meg hektisk. Vi gikk hjem stappmette og i godt humør =).

Jakob på besøk

En fin tirsdags formiddag ville Jakob henge med meg=).. Han er så vanvittig søt og god at det var jo bare koselig. Inga Birgithe er heldig som har fått to så fine gutter, Daniel og Jakob.. Daniel er snart 3 år og kaller meg for Dinge, ganske morsomt=). Jakob er nå 8 måneder. Tiden går pine meg fort.. Inga, Per Kristian og guttene er min "familie" her i Oslo, noe jeg setter utrolig mye pris på. De er gode å ha, og jeg er så glad i ungene =).
Her er noen godbiter av Jakob på besøk i leiligheten =).

I`m in løøøv

Ja, da er det vel på tide at jeg oppdaterer bloggen min med kjærlighetslivet. Det har jo blitt public på facebook, så da kan jeg i hvert fall fortelle om det på bloggen. Matthew er en gutt som stjal oppmerksomheten min første dagen jeg såg han. Det var i Australia for snart to år siden når jeg besøkte Tonje på DTS`en hennes. Matthew gikk på samme skole, og på den tiden ble det ikke noe flørt mellom oss, men han var en kjekkas som gjorde meg litt klumsete når jeg var i nærheten av ham. Han er bare en vanvittig kjekk og sjarmerende gutt som jeg ikke kan motstå å falle for. Denne uken i Darwin fikk jeg mitt første inntrykk av han, og ble kjent med han, men bare som venn. Vi fortsatte å skype når jeg kom til Norge og han reiste tilbake til USA og har egentlig skypet siden det, men ikke så ofte som vi gjør nå da =). Det er egentlig litt morsomt, men han kommer fra Santa Maria som er 20min unna Pismo Beach hvor jeg bodde for 4 år siden. Så stranden jeg var på stortsett hver dag er hannes lokal strand.

Jeg hadde ikke i planene mine å finne meg en amerikaner, men man kan ikke alltid planlegge kjærligheten. Meg og Matthew har likt hverandre siden vi møttes, men ikke handlet på det fordi vi kommer fra 2 forskjellige kontinenter. Høsten 2011 kunne vi ikke holde tilbake mer, vi ble bare håpløst forelsket og har ikke annet valg enn å bli kjærester =). Som veldig mange andre jenter, har jeg hatt en liste i ganske mange år over ting jeg ser etter i en kjæreste. Jeg har egentlig sagt hele veien at den listen min må jeg ligge vekk, for kravene er alt for store, jeg kommer jo aldri til å finne noen som er så bra for meg. Så jeg har ikke sett på den listen på en stund, og jeg har heller ikke funnet noen jeg klikker med. Så jeg begynte å tenke, hvor skal jeg finne denne "mister right"? Først skal du finne en du har kjemi med og som du liker, og så må han faktisk like deg også. Og så kommer alle de tingene som skal klaffe da for at vi kan dele ett liv sammen, og for meg har det der vært ett håpløst prosjekt, men man hører jo alltid at når man slutter å lete, så kommer han =).

Matthew holder ikke bare opp til listen min (som jeg måtte finne fram og se på), men han får meg til å måtte adde ting på listen. Jeg vet det høres nesten litt rart ut, men han har virkelig alt jeg har sett etter i en kjæreste og mer enn det. Mer enn jeg har turt å håpe på, og da bryr jeg meg ikke så mye om at han bor i USA, da er det verdt det, selv om jeg for ikke så lenge siden aldri hadde sett for meg at jeg kom til å ende opp med en amerikaner=). Denne gutten er helt fantastisk. Jeg vet at alt vi har sammen nå er en dustete dataskjerm og skype samtale, men det positive er at vi VIRKELIG blir godt kjent. Vi vil jo se hverandre, og når alt vi har er skype så blir det timelange samtaler hver dag. På de mange timene siden i sommer, har vi hatt sjansen til å bli veldig godt kjent på dypden. Noe av det som overrasker meg er at vi kan skype sammen i 3 timer den ene dagen, og sitte pine meg 3 nye timer neste dag og fortsatt ha noe å snakke om. I går etter nesten fire måneder med lange samtaler, satt vi 5 timer og pratet på skype, og i dag satt vi i 3 nye timer. Nå får jeg ikke snakket så mye med han i ukedagene siden vi begge har skole og den teite tidsforskjellen, så vi bruker helgene godt. Men det unike er at vi faktisk har nye ting å snakke om i så mange timer. Det forklares i den utrolig gode kjemien vi har.

Det er sikkert flere som tenker, Benedicte, hva driver du med? En gutt på andre siden av jorden? Og kanskje har noen vanskelig for å tro at det kommer til å fungere. Jeg tenkte det samme i begynnelsen, for avstanden er veldig stor, og vi studerer begge to, så ingen av oss kan flytte på oss i løpet av de neste årene. Men når du finner den personen du matcher med på alle plan, og som får deg til å nesten glemme hverdagen og bare leve i drømmeland av forelskelse, da ser jeg ikke på avstanden. Som han sier: the miles that separate they dissapear when I`m dreaming of your face (fra en sang). Men han er veldig romantisk, så sånne ting får eg høre ofte =). Nå gleder jeg med villt mye til han kommer på besøk til Norge om en måned. Da får vi 3 uker sammen, og så reiser jeg til han i februar i 3 uker. Så vi må bare være flinke å reise mye til hverandre, så kan vi få til det vi vil=). Vi er beggge ganske villig til å få det til å fungere, så til tross for at det er hardt med avstand, så tror vi begge det er verdt det. Det er ikke akkurat hver dag du finner en så god match ;). Jeg er spent på hans første møte med Norge. Han gleder seg masse. Men tror ikke jeg helt klarer å forberede han på kulder han må vente seg, hehe.

Matt gjør mer vanvittig lykkelig. Han får meg til å smile sånn ca hele tiden, utenom når vi snakker om noe seriøst. Jeg husker tidligere i høst, når vi først ble forelsket, da gikk jeg ute på gaten med ett konstant smil om munnen for jeg klarte ikke å lavære å boble av glede. Jeg har helt ærlig aldri følt en lignende kribling før. Jeg er håpløst forelsket=). Han er en som forstår meg, og jeg forstår han. Vi kommuniserer utrolig bra i lag og er som regel alltid enig. Han får meg til å le, og når jeg ler begynner han å le, og så har vi det gående. Med andre ord har vi samme humor og ler mye i lag. Han er jo også vanvittig kjekk, det trenger jeg ikke legge skjul på. Så jeg har gjort en god jobb der ;). Vi har samme kristne verdier i livet og det betyr mye for oss begge. Vi har mye til felles og vi er begge like forelska :P. Det er masse jeg kan fortelle, men tror jeg gir meg her. Jeg føler meg i hvert fall veldig heldig som har funnet meg en så bra gutt. Jeg teller ned dager hver dag til han kommer, og jeg skjønner nå hva det virkelig vil si å være lykkelig forelsket, for jeg er i skyene <3

Adios <3

Han sendte rett og slett Teddy i posten <3

Teddy har det fint i sengen min.

mine to favoritter, kjekkasen sjøl og starbucks <3

Tid for sykehuspraksis..

En fin dag på aker brygge etter gode fine timer på Waynes =)

En nydelig dag, og vi er klar til å utforske praksis steder =)

Izzi sitt praksis sted.. viktig å sjekke det ut før den store dagen.

En dag før praksis var meg og Elisabeth gira på en utflukt, og nervøse som vi begge var for praksis satte vi kursen mot rikshospitalet (hvor elisabeth har praksis) og gjorde oss litt kjent før hun skulle møte opp første praksisdag. Vi har evnen til å gjøre enhver utflukt vanvittig artig, så dette var gøy =). Viktig å være forberedt.

Nå har jeg vært litt over en uke i praksis, og jeg må bare si at jeg trives veldig godt=). Jeg har altså kommet på Lovisenberg Diakonale Sykehus, på avdeling med pasienter som har hjertesykdommer. Det tar meg 3 minutter å gå, så det er HELT noe annet enn forige praksisperiode hvor jeg brukte 3 reisetimer hver dag. Så jeg skal ikke klage. Jeg har aldri vært på sykehus før, så jeg ante ikke hva det gikk i når jeg kom der, noe som vil si at jeg absolut er avhengig av gode veiledere som jeg klikker godt med. Forige praksisperiode var jeg vel stortsett uheldig på nesten alle områder, og jeg tror helt ærlig ikke jeg hadde taklet enda en ond praksiserfaring, for det tar veldig på og jeg trenger å bli styrket i selvtillitten som en framtidig sykepleier, jeg trenger mestringsfølelse og jeg trenger både kritisk og oppmuntrende tilbakemelding. Etter min forige dårlige praksisveileder, så ante jeg ikke hva som kom til å vente meg denne gangen, og jeg kunne ikke fått bedre veiledere. Jeg har to sykepleiere som er mine veiledere, og de er begge utrolig dyktig og flink å se meg som en student. De syns ikke at praksiselever er plagsom (de viser i hvert fall ikke det, hehe) og de viser meg steg for steg hva de gjør, forklarer og lar meg prøve mens de ser på og veileder. De sier jeg er tøff og tar alle utfordringer de gir meg, og det er bare fordi de lar meg føle meg trygg så jeg tør å hoppe i det. Føler du deg utrygg, tør du mindre. De stiller meg spørsmål underveis, de får meg til å tenke, og de har forståelse for at jeg er student og ikke utlært. Vi har en god tone og er ærlig. Jeg har bare fått positiv tilbakemelding til nå, så det er veldig kjekt for meg. Jeg er frempå og stiller spørsmål og viser at jeg er ivrig på å lære, det er viktig. Jeg merker at jeg blir veeeeldig sliten etter en dag i praksis, for selv om jeg er trygg, så slapper jeg ikke av. Jeg er hele tiden klar for å kaste meg ut i ting uansett hvor trøtt jeg er, og vil jo vise initiativ og entusiasme, så jeg er alltid klar og hopper opp med en gang jeg ser sykepleierne mine så jeg er klar for hva enn de har å komme med=).

Det er veldig utfordrende, men ufattelig spennende. Hver eneste dag lærer jeg helt utrolig mye. Jeg skriver ned masse notater som jeg har lyst å gå hjem og lese på. Pasienter kommer inn med forskjellige hjertesykdommer, og jeg får observere hvordan de gir sykepleie til slike pasienter. De lar meg prøve meg på medisinrommet å legge dosetter, og jeg får gi antibiotika intravenøst, og mange mange andre ting. Det er SÅÅÅÅÅ mye å lære hele tiden, at jeg føler hodet er proppet etter en dag=). Jeg har enda ikke prøvd å legge inn veneflon på en pasient, og det er noe jeg gruer meg mest til, men det kommer det og. Jeg har hatt alle typer vakter, til og med nattevakt allerede, så det er spennende. Jeg har bare vært der en uke som sagt, og jeg har 7 uker igjen, så nå har jeg mest observert og må etter hvert bli mer og mer selvstendig og ikke være redd for å vise det. Men det er godt å ikke bare se sykehjemspraksis som jeg bare har sett til nå, for nå ser jeg en helt annen side av det å være sykepleier, og jeg skjønner at det er så mye spennende jeg kan velge som en ferdigutdannet sykepleier. I dag skal jeg på seinvakt, det er den lengste vakten. Jeg bruker litt tid på å forberede meg og "gru/glede" meg litt før hver vakt nå i begynnelsen, så føler all min oppmerksomhet går til om dagen.

Men nå må jeg lese litt her, måtte bare ha en praksisoppdatering=). Håper de neste ukene er like lærerike og at jeg får en god opplevelse videre også.