Min lille tankeverden: I`m in løøøv

Ja, da er det vel på tide at jeg oppdaterer bloggen min med kjærlighetslivet. Det har jo blitt public på facebook, så da kan jeg i hvert fall fortelle om det på bloggen. Matthew er en gutt som stjal oppmerksomheten min første dagen jeg såg han. Det var i Australia for snart to år siden når jeg besøkte Tonje på DTS`en hennes. Matthew gikk på samme skole, og på den tiden ble det ikke noe flørt mellom oss, men han var en kjekkas som gjorde meg litt klumsete når jeg var i nærheten av ham. Han er bare en vanvittig kjekk og sjarmerende gutt som jeg ikke kan motstå å falle for. Denne uken i Darwin fikk jeg mitt første inntrykk av han, og ble kjent med han, men bare som venn. Vi fortsatte å skype når jeg kom til Norge og han reiste tilbake til USA og har egentlig skypet siden det, men ikke så ofte som vi gjør nå da =). Det er egentlig litt morsomt, men han kommer fra Santa Maria som er 20min unna Pismo Beach hvor jeg bodde for 4 år siden. Så stranden jeg var på stortsett hver dag er hannes lokal strand.

Jeg hadde ikke i planene mine å finne meg en amerikaner, men man kan ikke alltid planlegge kjærligheten. Meg og Matthew har likt hverandre siden vi møttes, men ikke handlet på det fordi vi kommer fra 2 forskjellige kontinenter. Høsten 2011 kunne vi ikke holde tilbake mer, vi ble bare håpløst forelsket og har ikke annet valg enn å bli kjærester =). Som veldig mange andre jenter, har jeg hatt en liste i ganske mange år over ting jeg ser etter i en kjæreste. Jeg har egentlig sagt hele veien at den listen min må jeg ligge vekk, for kravene er alt for store, jeg kommer jo aldri til å finne noen som er så bra for meg. Så jeg har ikke sett på den listen på en stund, og jeg har heller ikke funnet noen jeg klikker med. Så jeg begynte å tenke, hvor skal jeg finne denne "mister right"? Først skal du finne en du har kjemi med og som du liker, og så må han faktisk like deg også. Og så kommer alle de tingene som skal klaffe da for at vi kan dele ett liv sammen, og for meg har det der vært ett håpløst prosjekt, men man hører jo alltid at når man slutter å lete, så kommer han =).

Matthew holder ikke bare opp til listen min (som jeg måtte finne fram og se på), men han får meg til å måtte adde ting på listen. Jeg vet det høres nesten litt rart ut, men han har virkelig alt jeg har sett etter i en kjæreste og mer enn det. Mer enn jeg har turt å håpe på, og da bryr jeg meg ikke så mye om at han bor i USA, da er det verdt det, selv om jeg for ikke så lenge siden aldri hadde sett for meg at jeg kom til å ende opp med en amerikaner=). Denne gutten er helt fantastisk. Jeg vet at alt vi har sammen nå er en dustete dataskjerm og skype samtale, men det positive er at vi VIRKELIG blir godt kjent. Vi vil jo se hverandre, og når alt vi har er skype så blir det timelange samtaler hver dag. På de mange timene siden i sommer, har vi hatt sjansen til å bli veldig godt kjent på dypden. Noe av det som overrasker meg er at vi kan skype sammen i 3 timer den ene dagen, og sitte pine meg 3 nye timer neste dag og fortsatt ha noe å snakke om. I går etter nesten fire måneder med lange samtaler, satt vi 5 timer og pratet på skype, og i dag satt vi i 3 nye timer. Nå får jeg ikke snakket så mye med han i ukedagene siden vi begge har skole og den teite tidsforskjellen, så vi bruker helgene godt. Men det unike er at vi faktisk har nye ting å snakke om i så mange timer. Det forklares i den utrolig gode kjemien vi har.

Det er sikkert flere som tenker, Benedicte, hva driver du med? En gutt på andre siden av jorden? Og kanskje har noen vanskelig for å tro at det kommer til å fungere. Jeg tenkte det samme i begynnelsen, for avstanden er veldig stor, og vi studerer begge to, så ingen av oss kan flytte på oss i løpet av de neste årene. Men når du finner den personen du matcher med på alle plan, og som får deg til å nesten glemme hverdagen og bare leve i drømmeland av forelskelse, da ser jeg ikke på avstanden. Som han sier: the miles that separate they dissapear when I`m dreaming of your face (fra en sang). Men han er veldig romantisk, så sånne ting får eg høre ofte =). Nå gleder jeg med villt mye til han kommer på besøk til Norge om en måned. Da får vi 3 uker sammen, og så reiser jeg til han i februar i 3 uker. Så vi må bare være flinke å reise mye til hverandre, så kan vi få til det vi vil=). Vi er beggge ganske villig til å få det til å fungere, så til tross for at det er hardt med avstand, så tror vi begge det er verdt det. Det er ikke akkurat hver dag du finner en så god match ;). Jeg er spent på hans første møte med Norge. Han gleder seg masse. Men tror ikke jeg helt klarer å forberede han på kulder han må vente seg, hehe.

Matt gjør mer vanvittig lykkelig. Han får meg til å smile sånn ca hele tiden, utenom når vi snakker om noe seriøst. Jeg husker tidligere i høst, når vi først ble forelsket, da gikk jeg ute på gaten med ett konstant smil om munnen for jeg klarte ikke å lavære å boble av glede. Jeg har helt ærlig aldri følt en lignende kribling før. Jeg er håpløst forelsket=). Han er en som forstår meg, og jeg forstår han. Vi kommuniserer utrolig bra i lag og er som regel alltid enig. Han får meg til å le, og når jeg ler begynner han å le, og så har vi det gående. Med andre ord har vi samme humor og ler mye i lag. Han er jo også vanvittig kjekk, det trenger jeg ikke legge skjul på. Så jeg har gjort en god jobb der ;). Vi har samme kristne verdier i livet og det betyr mye for oss begge. Vi har mye til felles og vi er begge like forelska :P. Det er masse jeg kan fortelle, men tror jeg gir meg her. Jeg føler meg i hvert fall veldig heldig som har funnet meg en så bra gutt. Jeg teller ned dager hver dag til han kommer, og jeg skjønner nå hva det virkelig vil si å være lykkelig forelsket, for jeg er i skyene <3

Adios <3