Det å vente og vente og vente på at vi mest sannsynlig kunne blitt avvist på klagen igjen, har vært smertefullt. Vi har egentlig bare gått og ventet på det og forberedt oss mentalt på å være 3 måneder fra hverandre. Nå mot slutten kjente jeg at jeg virkelig ikke orket mer. Nå ville jeg bare at vi kunne få et svar, så han kunne reise og bli ferdig med det.. Det er verre å gå og vente på et svar vi ikke vil ha. Hele prosessen har tatt mye motivasjon fra meg, og det har vært vanskelig på økonomien at han ikke har fått lov til å jobbe, og det er også da vanskelig å spare til bryllupet vårt. Så på onsdag kjente jeg mange følelser på en gang, og jeg skjønte virkelig ikke hvordan jeg skal tvinge meg gjennom to hele måneder med praksis med vår håpløse situasjon på siden. Jeg kom sutrende opp trappen til leiligheten og leser en lapp utenfor hoveddøren hvor det står: "Benedicte my love, I have missed you all day. I have a surprise for you. come get a kiss plus one other little thing". Jeg ble selvfølgelig glad, for Matthew er helt fantastisk flink på å muntre meg opp. Jeg tenkte det bare var en av hans daglige romantiske ting for å gjøre meg glad. Så inne i gangen var det en ny lapp med et stort hjerte på og enda en lapp hvor det sto: "almost there my love". I det jeg tok av meg skoene og ytterjakken, så såg jeg gjennom glassvinduet at Matthew sto ved sofaen med en rose i hånden. Jeg lurte litt på hva som foregikk, men tenkte han var ekstra søt i dag siden han visste at jeg hadde hatt det ekstra tøft de siste dagene etter vi kom tilbake til Oslo. Men i det jeg åpnet døren, så henger det lapper utover hele stueveggen som sier: "GRATULERER BENEDICTE, WE GOT THE VISA". Min helt første reaksjon var å bryte ut i tårer, og vi snakker ikke gledes tårer helt med engang. Neida, her snakker vi 6 måneder med stress og bekymring tårer som kommer ut. Matthew blei nesten bekymret, for jeg hulket og han måtte liksom trøste meg. Så han måtte forsiktig spørre "er du ikke glad?". Etter noen minutter av gråting og trøsting, så innser jeg hva som virkelig foregår og vi begge begynner å hoppe og rope av glede. Da var det bare gledes tårer som kom fra oss begge. Jeg spurte sikkert 10 ganger om han bare tullet med meg (selvfølgelig ville han ikke gjort det). Jeg var helt i sjokk, og det føltes som om 100kg ble løftet opp fra skuldrene mine. Det var en helt ubeskrivelig følelse. Han måtte ikke reise hjem i tre måneder. Han kan begynne å jobbe. Vi vil ha penger til bryllupet. Vi har råd til å gå på kino bare fordi vi har lyst til. Vi kan begynne en normal hverdag uten å bekymre oss for svaret fra søknaden. Det var så mange følelser på engang at det var et helt magisk øyeblikk. I mine øyne føltes det som raketter og fine farger stormet rundt meg. Det føltes som å bli fridd til all over again fordi jeg var så glad. For andre kan alle følelsene virke litt fjernt, det er jo bare et visum ikke sannt? Men for meg er dette helt noe annet enn bare et visum. Det at mannen i mitt liv sto i fare for å dra hjem i 3 hele måneder, og det å planlegge et bryllup uten penger osv, alt dette er dramatisk for meg, og en vanvittig lettelse når vi endelig etter mye kamp med UDI får et visum i hånden.
Og Sandra, kjære Sandra, den jenten er fantastisk. Med engang hun fikk vite at Matthew hadde fått visumet, så løpte hun til butikken og kjøpte oreo is, riskrem, snop, pepsi max, brownies, ostepop og chips. Og alt dette er ting hun VET vi begge liker. Så når jeg kom hjem sto alt klart på bordet og browniesen var i ovnen snart klar til å spises. OG hun kjøpte en hel bukett med roser. Er ikke hun fantastisk? Vi satt i sofaen og spiste alle godissene mens vi begge bare satt og ristet på hodet og ikke skjønte helt hva som hadde skjedd. Mine tidligere dårlige dager denne uken bare ble helt glemt og vi satt og bare smilte til hverandre.
Vi måtte faktisk gå oss en tur etterpå for å klarne hodet litt. Og vi klarte ikke å gå engang. Vi løp og hoppet rundt og lo fordi vi var så glad. En fantastisk onsdag vi aldri kommer til å glemme.
Hver gang jeg minner meg selv på at vi har fått visumet, så hoppet hjertet littegran og jeg kan ikke lavære og smile. Jeg kjenner at jeg også får tilbake litt av motivasjonen min. Det er fortsatt litt småtungt at jeg må tvinge meg opp til praksis hver morgen, men det er på en måte GREIT, for jeg er så glad og lettet av at vi kan leve normalt uten å tenke på at han må reise igjen.
På fredag feiret vi ved å gå på date på Yayas restaurant på aker brygge. Alltid like godt=). Vi endte med film hjemme og frukt dyppet i sjokolade og masse annet snacks=). En fantastisk glad helg sammen med min store kjærlighet. I dag reiste han med toget til Bergen for å jobbe denne uken med onkelen min siden han faktisk KAN jobbe nå. Gleder meg allerede til å se han igjen til neste helg=). Jeg er FORTSATT så insane forelsket, og vi har vært gift i 7 måneder=).
Ha en fin søndags kveld og en fin ny uke.
Dette er småglimt av hva som møtte meg når jeg kom hjem.
Date med Matthew er alltid like gøy=)
Vi tok oss en tur til coop obs på lørdag fordi vi var lei av ICA. Hele veien smilte vi og var i sååå godt humør fordi vi har fått VISUM=)
MHM. Date night har sin pris=)
