En fin dag på aker brygge etter gode fine timer på Waynes =) |
En nydelig dag, og vi er klar til å utforske praksis steder =) |
Izzi sitt praksis sted.. viktig å sjekke det ut før den store dagen. |
Nå har jeg vært litt over en uke i praksis, og jeg må bare si at jeg trives veldig godt=). Jeg har altså kommet på Lovisenberg Diakonale Sykehus, på avdeling med pasienter som har hjertesykdommer. Det tar meg 3 minutter å gå, så det er HELT noe annet enn forige praksisperiode hvor jeg brukte 3 reisetimer hver dag. Så jeg skal ikke klage. Jeg har aldri vært på sykehus før, så jeg ante ikke hva det gikk i når jeg kom der, noe som vil si at jeg absolut er avhengig av gode veiledere som jeg klikker godt med. Forige praksisperiode var jeg vel stortsett uheldig på nesten alle områder, og jeg tror helt ærlig ikke jeg hadde taklet enda en ond praksiserfaring, for det tar veldig på og jeg trenger å bli styrket i selvtillitten som en framtidig sykepleier, jeg trenger mestringsfølelse og jeg trenger både kritisk og oppmuntrende tilbakemelding. Etter min forige dårlige praksisveileder, så ante jeg ikke hva som kom til å vente meg denne gangen, og jeg kunne ikke fått bedre veiledere. Jeg har to sykepleiere som er mine veiledere, og de er begge utrolig dyktig og flink å se meg som en student. De syns ikke at praksiselever er plagsom (de viser i hvert fall ikke det, hehe) og de viser meg steg for steg hva de gjør, forklarer og lar meg prøve mens de ser på og veileder. De sier jeg er tøff og tar alle utfordringer de gir meg, og det er bare fordi de lar meg føle meg trygg så jeg tør å hoppe i det. Føler du deg utrygg, tør du mindre. De stiller meg spørsmål underveis, de får meg til å tenke, og de har forståelse for at jeg er student og ikke utlært. Vi har en god tone og er ærlig. Jeg har bare fått positiv tilbakemelding til nå, så det er veldig kjekt for meg. Jeg er frempå og stiller spørsmål og viser at jeg er ivrig på å lære, det er viktig. Jeg merker at jeg blir veeeeldig sliten etter en dag i praksis, for selv om jeg er trygg, så slapper jeg ikke av. Jeg er hele tiden klar for å kaste meg ut i ting uansett hvor trøtt jeg er, og vil jo vise initiativ og entusiasme, så jeg er alltid klar og hopper opp med en gang jeg ser sykepleierne mine så jeg er klar for hva enn de har å komme med=).
Det er veldig utfordrende, men ufattelig spennende. Hver eneste dag lærer jeg helt utrolig mye. Jeg skriver ned masse notater som jeg har lyst å gå hjem og lese på. Pasienter kommer inn med forskjellige hjertesykdommer, og jeg får observere hvordan de gir sykepleie til slike pasienter. De lar meg prøve meg på medisinrommet å legge dosetter, og jeg får gi antibiotika intravenøst, og mange mange andre ting. Det er SÅÅÅÅÅ mye å lære hele tiden, at jeg føler hodet er proppet etter en dag=). Jeg har enda ikke prøvd å legge inn veneflon på en pasient, og det er noe jeg gruer meg mest til, men det kommer det og. Jeg har hatt alle typer vakter, til og med nattevakt allerede, så det er spennende. Jeg har bare vært der en uke som sagt, og jeg har 7 uker igjen, så nå har jeg mest observert og må etter hvert bli mer og mer selvstendig og ikke være redd for å vise det. Men det er godt å ikke bare se sykehjemspraksis som jeg bare har sett til nå, for nå ser jeg en helt annen side av det å være sykepleier, og jeg skjønner at det er så mye spennende jeg kan velge som en ferdigutdannet sykepleier. I dag skal jeg på seinvakt, det er den lengste vakten. Jeg bruker litt tid på å forberede meg og "gru/glede" meg litt før hver vakt nå i begynnelsen, så føler all min oppmerksomhet går til om dagen.
Men nå må jeg lese litt her, måtte bare ha en praksisoppdatering=). Håper de neste ukene er like lærerike og at jeg får en god opplevelse videre også.
Liker liker liker :D Du e flink <3
SvarSlett